Ond voldsspiral i Niger

/, Uncategorized/Ond voldsspiral i Niger

2. januar ble mer enn 100 personer drept i to landsbyer vest i Niger, mot grensen til Mali. Dette skjedde samme dag som de første resultatene fra presidentvalget ble annonsert. De siste årene har landet vært preget av en kontinuerlig forverring av sikkerhetssituasjonen, med et økende antall angrep fra væpnede grupper.

 

Av Robert Hodosi, programrådgiver, Caritas Norge.

Militærpatrulje i Niger. Foto: Robert Hodosi, Caritas Norge.

Niger er ett av verdens aller fattigste land. Som en konsekvens av dette lider landet under flere konflikter, en forverret sikkerhetssituasjon og en sultende befolkning – alle utfordringer som forsterker og forverrer hverandre. Det internasjonale samfunnets tilnærming blir avgjørende for om Niger klarer å forbedre sikkerhetssituasjonen og skape utvikling.

I 2021 sitter både Norge og Niger i FNs sikkerhetsråd. Dette gir Norge en god mulighet til å samarbeide med Niger om tiltak som kan forbedre situasjonen i Sahel-regionen. Norge bør bruke posisjonen i Sikkerhetsrådet til å løfte Sahel høyt på agendaen og sikre en helhetlig internasjonal innsats. Samtidig utløper regjeringens Sahel-strategi (2018-2020) og basert på vår erfaring fra regionen mener vi regjeringens tilnærming bør justeres i den nye strategien.

Den tidligere strategien hadde fokus på sikkerhetssituasjonen og hvordan den kan håndteres militært, samt innsats mot irregulær migrasjon. En militær respons kan ikke alene levere langsiktige resultater for de sammensatte utfordringene regionen står overfor. Selv om Norge støtter utvikling og humanitær innsats i Sahel, mangler en større vekt på konfliktløsning, humanitær respons og fattigdomsreduksjon i strategien.

Mot løsninger

Kvinnegruppe i landsby nær Konni, Niger. Foto: Robert Hodosi, Caritas Norge.

Bistand til landbruket: I Niger er tre millioner er avhengig av humanitær hjelp, og 1,5 har kronisk matmangel. Satsning på matsikkerhet må derfor få en sentral plass i strategien. Den humanitære støtten fra Norge til Sahel i 2019 var på 59 millioner kroner. Behovene er enorme i Niger, og matsikkerhet og humanitær bistand må løftes. Klimasmart landbruksbistand er effektiv bistand, og ifølge Verdensbanken er investeringer i landbruket to til fire ganger mer effektive enn investeringer i andre sektorer. Det siste tiåret har ekstremtørken i det nordlige Afrika vært verre enn noen gang tidligere i moderne tid. Bøndene trenger opplæring i klimasmarte metoder og tilgang på tørkeresistente frø, samt gode værvarslingssystemer.

Utdanning og jobbskaping: En stor andel av befolkningen er ung, og mangler muligheter til å få seg jobb, inntekt og å skape seg en fremtid – dette gjør veien til ekstremistgruppene kort.  Tusenvis av nyutdannede og andre ungdommer faller ut av arbeidsmarkedet hver dag, og mer enn 1,5 millioner (i alderen 13-18) går ikke på skole.  For unge jenter er det enda vanskeligere å få jobb og inntekt da de møter fordommer og andre barrierer. Utdanning og jobbskaping er derfor svært viktig, spesielt innen landbruk og matsikkerhet.

Lokal kapasitet må styrkes: Myndighetene må settes i stand til å tilby bedre tjenester til befolkningen. Videre må støtten som går direkte til lokale organisasjoner økes. De er kostnadseffektive og responderer raskt på kriser fordi de har lokal forankring og nyter stor tillitt i lokalsamfunnet.

Sist, men ikke minst må konfliktløsning prioriteres høyt: Voldelige væpnede aktører utnytter fattige og sårbare samfunn i Sahel ved å misbruke historiske konflikter mellom ulike grupper, samtidig som landet har begrensede offentlige tjenester og støtteordninger for å fange opp de som faller utenfor.

Norges sete i FNs Sikkerhetsråd

For å oppnå fred og stabilitet i Niger og resten av Sahel er det nødvendig med et mer helhetlig fokus på humanitære, utviklings- og fredaspekter. Tiltak som gir matsikkerhet og jobbmuligheter for unge har en nøkkelbetydning. Forsterket satsning på å styrke lokale aktører og beredskap gir samfunn som er mer resistente med tanke på både ekstremvær og konflikt. Dersom befolkningen har mat, muligheter og arbeid, er det mindre risiko for at de slutter seg til ekstreme grupper.

Norge har gjort sammenhengen mellom klimaendringer, matmangel og konflikt til en av sine prioriteringer inn mot FNs Sikkerhetsråd. Dette er en sammenheng som anerkjennes av Sikkerhetsrådet, og som ikke minst ble løftet med tildelingen av Nobels fredspris til FNS matvareprogram i 2020. Derfor vil også FNs mektigste organ være en god arena for Norge til å løfte en satsning i Niger og Sahel for øvrig som tar utgangspunkt i folks behov og ser utvikling, humanitær assistanse og konfliktløsning i sammenheng.

 

 

2021-03-16T12:52:38+00:00 16th mars, 2021|

About the Author: