På tide med et språkløft

/, Uncategorized/På tide med et språkløft

Samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om et språkløft for arbeidsinnvandrere er et viktig og helt nødvendig integreringstiltak.

Av Per Wenneberg, innenlandsleder

Norskkurs_Ressurssenteret

Språkopplæring: Gode norskkunnskaper er en forutsetning for fullverdig deltakelse både i arbeidslivet og i samfunnslivet generelt. (Foto: Caritas Norge)

Pandemien har tydelig vist oss hvor viktige arbeidsinnvandrere er for norsk arbeidsliv. Men det bør ikke overraske noen. Vi møtes på restauranter, på byggeplasser, vi har fått dem som kollegaer og mange benytter utenlandsk arbeidskraft når de pusser opp hus og hytter. Men det kan se ut som det først var da verftseiere, utbyggere og bønder ropte varsku at vi som samfunn virkelig forsto hvor avhengige vi er av utenlandsk arbeidskraft.

Medietrykket mot innvandrere pågikk gjennom vinteren, med utallige saker om importsmitte og anklager om manglende etterlevelse av smittevernregler. I februar hentet VG ut tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser utviklingen i antall sysselsatte i Norge fra 2008 til 2019 og belyser hvor avhengige vi er av utenlandsk arbeidskraft.

Mens totalt antall sysselsatte i Norge har økt med 189 000 fra 2008 til 2019, har antallet norske sysselsatte gått ned med over 33000 i samme periode. Det betyr at hele veksten i norsk sysselsetting – og vel så det – kommer fra utlandet.

Vi i Caritas har siden 2011 driftet ressurssentre for innvandrere. Vi ser daglig hvor mye kompetanse utenlandsk arbeidskraft bringer med seg til Norge. Samtidig ser vi dessverre også hvordan mange som ikke snakker norsk utnyttes, særlig i bransjer der konkurransen er hard om ufaglærte stillinger.

Ingen aktiv integreringspolitikk

Norske myndigheter har aktivt valgt å ikke ha en integreringspolitikk for denne gruppen – det er forventet at de skal klare seg selv, uten rett til norskkurs.

Forståelig på mange måter – de kommer til Norge for å fylle et behov for arbeidskraft, med forventning om å kunne tjene mer enn de ville gjort for en tilsvarende jobb hjemme.  Vi har blitt vant til å se på denne gruppen som midlertidig bosatte eller pendlere, men realiteten ser ganske annerledes ut. Koblingen mellom jobb og livet ellers er sammenvevd.

Mange har lært seg norsk, men for andre igjen er dette svært krevende. En del arbeidsinnvandrere kommer til landet på oppdrag og kortere kontrakter, uten en plan om å bli i landet. Så lenge man ikke har planer om å bli i landet, vil man heller ikke bruker ressurser og tid på språkkurs hvis arbeidshverdagen går på morsmålet i kombinasjon med noe engelsk.

Mange har blitt i Norge over lang tid, eller har etablert seg her permanent.  Vi møter dem som har etablert seg med familie, jobber lange dager og samtidig forsøker å finne tid og penger til å gå på norskkurs. Uten hjelp til finansiering av slike kurs, blir dette svært dyrt og umulig for mange.

Manglende norskkunnskaper gjør arbeidsinnvandrere særlig utsatt for utnyttelse i arbeidslivet. Utnyttelse av sårbare arbeidstakere er kalkulert og relativt risikofritt, slik det ser ut i dag. Useriøse arbeidsgivere vet hvor grensen går for å kunne utnytte arbeidstakere uten å bli tatt. Vi møter dessverre svært mange ved våre ressurssentre som blir utnyttet. Fellesnevneren som gjør dem særlig sårbare er manglende norskkunnskaper og dermed manglende mulighet til å forstå og forsvare sine rettigheter.

Pandemien illustrerte svakheter i systemet

Under pandemien har det blitt tydelig for alle hvor viktig det er at flest mulig har et felles språk. Dette er viktig ut fra et beredskapsperspektiv.

Men det er naturligvis også viktig for å fremme aktiv deltakelse i norsk samfunns- og arbeidsliv, og for å kunne kreve sin rett opp mot en arbeidsgiver, følge opp barna på skolen, forstå nyhetsbildet i samfunnet hvor de lever og snakke med naboer og butikkansatte.

Nye toner fra flere hold

Nylig leverte den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen sin rapport om innvandrerbefolkningen under pandemien. Ekspertgruppen foreslår flere viktige tiltak som også kan styrke arbeidsinnvandrere.

Blant annet foreslår ekspertgruppen at ordninger for språktrening og norskundervisning (klippekortordning) skal styrkes. Denne ordningen må styrkes betydelig hvis den skal treffe de mange tusen som bor i Norge uten rett til gratis norskkurs.

Videre – og enda viktigere – anbefaler ekspertgruppen et språkløft, der norske myndigheter går i dialog med partene i arbeidslivet, for å finne løsninger for å heve norskkunnskapene til arbeidsinnvandrere. Dette er et viktig skritt for å anerkjenne at denne gruppen også har behov for integreringstiltak.

I dialog med politikere, fagforeninger og arbeidsgivere opplever vi et ønske om å bidra til dette språkløftet. Vi ser derfor frem til en valgkamp der søkelyset på rettigheter og muligheter i arbeidslivet også inkluderer en anerkjennelse av verdiene innvandrere bringer inn i det norske samfunnet. Gode norskkunnskaper er en forutsetning for fullverdig deltakelse både i arbeidslivet og i samfunnslivet generelt.

(Kronikken er tidligere publisert i VG).

2021-08-11T14:32:29+00:00 9th august, 2021|

About the Author: