PM: Ikke send regningen til verdens fattigste

//PM: Ikke send regningen til verdens fattigste

Det er svært uheldig at det tas 4 mrd. kroner fra bistandsbudsjettet for å dekke inn utgifter til flyktninger i Norge. Dette vil ramme millioner av mennesker i sårbare land som er ekstra utsatt etter år med pandemi og naturkatastrofer. Med dette foreslåtte kuttet i bistanden risikerer regjeringen å undergrave Norges kredibilitet innen internasjonalt solidaritetsarbeid. 

Småbønder i frontlinjen: Fattige småbønder i land som Sør-Sudan er de som rammer hardest av klimaendringer, pandemi og nå ringvirkninger av Ukraina-krigen. (Foto: Caritas Internationalis)

FN anslår at krigen i Ukraina vil kunne føre 1,7 milliarder mennesker – over en femtedel av verdens befolking inn i fattigdom, nød og sult. Krigen vil trolig bli langvarig, og behovet for bistand vil være stort i årene fremover. Derfor er regjeringens foreslåtte kutt på 4 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett svært uheldig. Det må ikke bli vanlig praksis å ta fra de fattigste i krisetider. Vi vil kjempe for at det usolidariske forslaget reverseres.

Det er positivt at regjeringen igjen garanterer for at minst en prosent av BNI skal øremerkes internasjonal solidaritet, et mål vi ikke nådde i 2021. Samtidig mener vi omdisponeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke er den rette løsningen.

– Vi er svært kritiske til at regjeringens største bidrag til global fattigdomsbekjempelse er å betale for kostnader knyttet til bosetting av ukrainske flyktninger i Norge. Disse utgiftene må komme i tillegg til, og ikke på bekostning av verdens mest fattige og sårbare, sier Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.

Alt for lite til matsikkerhet

Ifølge FN var det rekordmange som ikke hadde nok å spise i 2021, og med Ukraina-krigen har situasjonen blitt enda verre.

– Økning på 200 millioner til matsikkerhet er bra, men alt for lite med tanke på alle matkrisene verden står overfor og målet om å utrydde sult innen 2030. Satsningen harmonerer heller ikke med regjeringens ambisjon om å bli en ledende aktør på matsikkerhet, sier Skretteberg.

Kutter i klimafinansieringen

Det er uforståelig at det tas 300 millioner fra Klima og Skoginitiativet i et år hvor avskogingen øker dramatisk i Brasil, Colombia og andre land.

– Vi forventer at regjeringen styrker klimafinansieringen, og at midlene i større grad hentes utenfor bistandsbudsjettet. Norge har et historisk ansvar og har forpliktelse under Paris-avtalen som tilsier en kraftig oppjustering av klimafinansiering til tilpasning, sier Skretteberg.

Da er det skuffende at det også kuttes i satsingen på fornybar energi og med 40 millioner og med 50 millioner til bilateralt samarbeid for implementering av klimaplaner under Parisavtalen.

Mindre til fred og forsoning

Det er dramatisk at det igjen gjøres omfattende kutt på denne posten på flere hundre millioner kroner (325).

– Fred og forsoning er grunnleggende arbeid for å sikre andre utviklingsmål. Det er helt avgjørende med en større satsing på dette området. Spesielt rettet mot sivilsamfunnet og deres rolle i fredsprosesser, sier Skretteberg.

Vi er også skuffet over at posten til sivilt samfunn reduseres med 208 millioner kroner. Dette er blant de mest effektive måtene å gi bistand på og treffer målgruppen godt etter pandemien.

Mer til humanitært arbeid 

Det er positivt at den humanitære bistanden foreslås økt med 1,45 milliarder kroner. Krigen i Ukraina er den største humanitære katastrofen i Europa siden 2. verdenskrig. Den skaper enorme behov i Europa, men også svært alvorlige ringvirkninger internasjonalt.

– Økningen er svært velkommen. Caritas er likevel svært bekymret for de allerede økende sulttallene i verden, og de svært dystre spådommene for denne krigens ringvirkninger. Krigen i Ukraina varer ved og vi ser nå de direkte konsekvensene av dette i allerede krevende humanitære situasjoner i Afrika og i Latin-Amerika, gjennom økte matvarepriser og problemer med import av viktige matvarer, sier generalsekretæren i Caritas.

Caritas frykter en forverring av den humanitære situasjonen i verden og håper regjeringen vil løfte konsekvensene internasjonalt inn mot 2023-budsjettet.

For ytterligere kommentarer kontakt:
Anette Skomsøy, seniorrådgiver kommunikasjon i Caritas Norge, telefon 485 03 536

2022-05-12T15:41:36+00:00 12th mai, 2022|

About the Author: