Sårbare arbeidstakere må få bedre vern

//Sårbare arbeidstakere må få bedre vern

Fra nyttår ble lønnstyveri inkludert i straffeloven. Det er et viktig steg i riktig retning, men for at sårbare arbeidstakere skal få reell mulighet til å hevde sin lønn må deres rettslige vern styrkes. Det blir tema i et møte med Justisdepartementet 2. februar.

Av Anette Skomsøy, seniorrådgiver kommunikasjon 

Mann holder frem tom lommebok

Lønnstyveri: Vår erfaring er at manglende utbetaling av lønn og feriepenger er utbredt i norsk arbeidsliv. (Foto: Shutterstock)

I 2021 har juristene ved Caritas Ressurssenter behandlet nærmere 200 saker der arbeidsinnvandrere har blitt utnyttet. Lønnstyveri, ofte i kombinasjon med usaklig oppsigelse, er dominerende.

– Vi har jobbet for å motvirke og forebygge utnyttelse i arbeidslivet i flere år. Vår erfaring er at manglende utbetaling av lønn og feriepenger er utbredt i norsk arbeidsliv. Vi ser også at det svake vernet arbeidstakere har mot lønnstyveri gjør det enkelt for useriøse arbeidsgivere å skaffe gratis arbeidskraft på bekostning av sårbare arbeidstakere. Eller at de ikke utbetaler lønn av andre grunner som ikke er juridisk holdbare, sier Anne-Sofie Ekendahl-Dreyer, teamleder for arbeidsinnvandring i Caritas Norge.

I et brev sammen med Jussbuss ber vi regjeringen ta ansvar for å gi sårbare arbeidstakere en reell mulighet til å kreve utbetaling av lønn og feriepenger i saker som omhandler lønnstyveri. Dette vil være tema møtet med Justisdepartementet.

– Kriminalisering av lønnstyveri er et viktig steg i riktig retning, men for å styrke rettsikkerheten til de som utsettes for dette, må lønnsinndrivelse inkluderes i ny rettshjelpslov, sier Ekendahl-Dreyer.

Møte med Justisdepartementet

I møte med Justisdepartementet er det særlig to forhold som skal belyses:

  • Behovet for en forenkling av lønnsinndrivelsesprosessen.

Med dagens regelverk er prosessen med å drive inn et lønnskrav både tidkrevende og rettslig komplisert. Prosessen kan strekke seg over måneder og år. Arbeidstakeren er avhengig av lønnsutbetalingene, og stilles i en vanskelig økonomisk situasjon når denne uteblir.

I tillegg er inndrivelsesprosessen så komplisert at de fleste må ha rettslig bistand for å navigere seg i systemet. De som ikke har midler til rettshjelp, har dermed ingen reell mulighet til å hevde sin rett i lønnstyverisaker. Selv om lønnsinndrivelse skulle omfattes av ny rettshjelpslov vil den lave inntektsgrensen i rettshjelpsordningen gjøre at de færreste arbeidstakere vil kunne dra nytte av den. Det er derfor nødvendig å forenkle lønnsinndrivelsesprosessen, slik at den gjøres tilgjengelig for alle arbeidstakere. Vi ber Justisdepartementet om å utrede hensiktsmessige prosesser for lønnsinndrivelse.

  • Behovet for skriftlig arbeidskontrakt under hele arbeidsforholdet.

Arbeidsmiljøloven § 14-5 åpner for at arbeidstakere kan starte i et arbeidsforhold før en kontrakt er signert. Arbeidsgiver har fra oppstart en måned på seg å ferdigstille en kontrakt. Vi ser mange tilfeller der denne ordningen systematisk misbrukes av useriøse arbeidsgivere, som bevisst venter inntil en måned med å gi arbeidstakere kontrakt. Ved manglende lønnsutbetaling for den første måneden blir det vanskelig å gå videre i lønnskravsaker, da arbeidstaker mangler dokumentasjon. Vi mener derfor at det må foretas en lovendring som innebærer at arbeidsavtale skal signeres senest første arbeidsdag.

Dette punktet er Arbeids- og inkluderingsdepartementet i gang med å se nærmere på.

Les også:

Alle må ha mulighet til å kreve sin lønn

2022-01-25T15:15:00+00:00 25th januar, 2022|

About the Author: