Savner større solidaritet

/, Korona, Uganda/Savner større solidaritet

– Det er positivt at Norge bidrar med vaksiner til Uganda, men verdenssamfunnet må ta et mye større ansvar for å utrydde covid-19 globalt. Det overrasker meg at det tar så lang tid, sier Rie Lukowski.

Av Anette Skomsøy, kommunikasjonsrådgiver 

Feltbesøk: Her er Rie på feltbesøk i Bidi Bidi, flyktningleiren på grensen til Sør-Sudan. (Foto: William, Caritas Uganda)

Rie er ansatt som regional representant i Uganda og DR Kongo for Caritas Norge. Utover å representere organisasjonen følger hun opp samarbeidsprosjektene vi har med våre partnere i Uganda og DR Kongo.  Begge landene er hardt rammet av pandemien og er i sin tredje smittebølge. Nylig annonserte utviklingsminister Dag Inge Ulstein at Norge gir 452.000 doser med AstraZenecas vaksine til Uganda, Haiti og Guatemala gjennom Cowax-samarbeidet.

Store mørketall

Hittil er det registrert rundt 79 000 smittetilfeller og 989 dødsfall i Uganda, men mørketallene kan være store. Myndighetenes tall er ikke alltid til å stole på. Blant en befolkning på mer enn 44 millioner innbyggere er kun 937.400 vaksinedoser satt. I likhet med de fleste afrikanske land er helsetjenesten svært mangelfull og testkapasiteten begrenset. Heldigvis har Caritas Uganda klart seg bra, med bare to smittetilfeller blant sine ansatte.

Tok tid før folk ble redde

Da Rie kom til Uganda i februar var det portforbud mellom klokken ni på kvelden og seks om morgenen. Dette gikk ikke utover arbeidet, og feltbesøk til de tre programmene som Caritas Norge driver kunne la seg gjennomføre. Disse handler om matsikkerhet, yrkesopplæring i akvakultur til ungdom og humanitær hjelp til sørsudanske flyktninger i Bidi Bidi-leiren.

– På den tiden virket det som at folk flest ikke tok viruset på alvor. De fortsatte å gå på de lokale markedene hvor man er tett samlet, møttes til fest, og satt tett sammen i taxier og på boda bodas. Det vil si motorsykler som brukes som transportmiddel. Nå som smitten er ute av kontroll har situasjonen endret seg. Dødstallene stiger, også blant de unge. Alle kjenner noen som er rammet, og folk er redde. De frykter for å dø og vil ta vaksinen som mange var skeptiske til i starten, forteller Rie, som er utdannet sosial arbeider og jurist med spesialisering innenfor internasjonale menneskerettigheter.

Bekymret for konsekvensene

Skepsisen til vaksinen kom først og fremst av frykt for bivirkningene, som har fått massiv medieomtale, og resultert i at Norge og andre europeiske land ikke vil benytte seg av den.

– Skepsisen har også grobunn i den lave tilliten innbyggerne har til myndighetene, som har vist seg å være svært korrupte og autoritære overfor kritiske røster. Andre igjen er redd for å bli stigmatisert, fortsetter Rie.

Den 19. juni innførte presidenten en 42 dager lang nedstenging av landet, der militærpolitiet er satt inn til å overholde reglene.

– Det er bra myndighetene tar situasjonen på alvor, men jeg er bekymret for alle dem som mister den daglige inntekten de vanligvis får ved å selge frukt og grønnsaker på markedene og langs veiene. Hva skal de leve av nå? Matvareprisene vil også stige, noe vi har sett i mange andre fattige land. Det blir en ond sirkel som bidrar til enda mer fattigdom og nød, sier Rie, med mer enn 20 års fartstid fra arbeid i Afrika og Midtøsten.

Pandemien har satt utviklingen i mange land et stort skritt tilbake, og for første gang siden 1990-tallet har antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom økt.

– Fra verdens ledere savner jeg mer sunn fornuft og større solidaritet i arbeidet med å bekjempe pandemien. Vi blir ikke kvitt den før alle er vaksinert. Og kostnaden ved å vaksinere hele verdens befolkning, vil på sikt være langt lavere enn å ikke gjøre det, avslutter Rie.

2021-07-01T12:57:31+00:00 1st juli, 2021|

About the Author: