Sivilsamfunn og kvinners deltakelse

//Sivilsamfunn og kvinners deltakelse

Norge har presidentskapet i FNs Sikkerhetsråd i januar. Vi foreslår at kvinner og menn fra sivilsamfunnet involveres mer i møtene. Og at det fokuseres på 1325-agendaen for kvinner, fred og sikkerhet.

Av Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær 

FN-flagget

Sikkerhetsrådet: Vi savner bedre inkludering av representanter fra sivilsamfunnet som inviteres til å rapportere direkte til rådet, skriver generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg.

Vi starter det nye året med å ha presidentskapet i Sikkerhetsrådet, noe som gir Norge en unik mulighet til å påvirke hvilke saker det er viktig å satse på i tiden fremover. Her er to konkrete forslag.

Bærekraftige løsninger

Caritas Norge følger den pågående konflikten i Colombia tett og er glad for at Sikkerhetsrådet har satt den på agendaen flere ganger i 2021. Det vi imidlertid har savnet er bedre inkludering av representanter fra sivilsamfunnet som inviteres til å rapportere direkte til rådet. De har førsthåndskunnskap med hva som skjer på grasrota og situasjonen til folk i sårbare situasjoner. Uten involvering av sivilsamfunnet er det vanskelig å finne bærekraftige løsninger som befolkningen kan støtte opp om.

Økt vold mot kvinner

I skyggen av koronapandemien har det vært en kraftig økning i vold mot kvinner. Det bekreftes i en ny FN-rapport. Data fra 13 land viser at 1 av 2 kvinner selv har opplevd, eller kjenner noen som er blitt utsatt for vold. Like alarmerende er det at 7 av 10 av de spurte mener at vold i nære relasjoner har økt. Dette er svært alvorlige funn.

Kvinner spiller en viktig rolle i forebyggende, konfliktløsende og fredsbevarende arbeid. Den generelle negative trenden i vold mot kvinner viser seg også i krig og konfliktsituasjoner. Det kan gjøre at frykt for mer vold hindrer kvinner fra å delta på meningsfulle måter. Oppfølging av handlingsplaner på høyeste nivå er derfor svært viktig.

Må sikre kjønnsbalanse

I 1325-resolusjonen oppfordres alle aktører til å øke kvinners deltakelse og innlemme kjønnsperspektiver i hele bredden av freds- og sikkerhetsarbeidet til FN. Dette må styrkes under Norges ledelse. Konkret må man arbeide for kjønnsbalanse blant sivilsamfunnsrepresentanter og rådgivere som møter i rådet, samt styrket finansiering til implementering av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i fredsbevarende operasjoner. Det må være et mål å få flere kvinner i lederroller i FNs styrker.

Vi håper videre at kvinners deltakelse, og beskyttelse mot kjønnsbasert vold i land som Afghanistan, Colombia og Etiopia, blir grundig behandlet når disse er oppe i rådet. Beskyttelse av forfulgte kvinnelige freds- og menneskerettighetsaktivister må stå sentralt.

Fredsavtalen i Colombia

Norge har både kapasitet og legitimitet til å fremme agendaen med god støtte fra sivilsamfunnet. Selv deltar jeg aktivt i flere nettverk og følger spesielt fredsprosessen i Colombia. Selv om landets fredsavtale fremstilles som en modell i inkludering av sivilsamfunnet generelt og kvinner spesielt, er det fortsatt en daglig kamp for innfrielse. Med støtte fra Sikkerhetsrådet kan arbeidet få nødvendig annerkjennelse og gi mer trygghet til kvinner som står i frontlinjen. Derfor ber vi om at Norge løfter dette høyt på agendaen i januar.

(Innlegget er publisert i Vårt Land).

2022-01-05T12:00:23+00:00 5th januar, 2022|

About the Author: