Sri Lankas president Maithripala Sirisena har skrevet ut nyvalg til den folkevalgte forsamlingen for å løse opp i en fastlåst politisk situasjon. Parlamentsvalget er fremskyndet til mandag 17. august. Det er åtte måneder før det som først var bestemt og vil dermed utfordre tidligere president Mahinda Rajapaksas ambisjoner om å gjøre et comeback som statsminister ved dette valget.
Av prosjektmedarbeider Roxicca Thirumeny og programkoordinator for Asia/Afrika, Aron Halfen
I januar 2015 ble Maithripala Sirisena valgt som president med støtte fra opposisjonen og flere sivilsamfunnsgrupper. Blant disse gruppene var det en overveldende støtte fra minoriteter, spesielt blant tamiler og muslimer, og det var en utbredt forventning om at valgseieren ville fremme tillit og forsoning i alle kommunene på Sri Lanka. Sirisenas viktigste løfte var å fremme godt styresett. Blant de viktigste tiltakene den nye presidenten lovet var reduksjon av den utøvende makten til presidenten, samt å styrke rollen til statsministeren og regjeringens ministerråd og dermed overføre mer makt til parlamentet.
Ny kurs eller stø kurs etter valget?
Det er stor spenning knyttet til utfallet av parlamentsvalget. Presidenten vil uansett utfall fortsette i sitt embete for en fem-års periode, og han vil ha muligheten til å forfølge sin agenda hvis sammensettingen i det nye parlamentet er gunstig for ham. Valgkampen til opposisjonen blir ledet av den tidligere presidenten, Rajapakse, som lover å følge den samme agendaen ved å gjennomføre en valgreform og fremme godt styresett. Rajapakse hevder videre at han vil arbeide for å fremme interetnisk harmoni og ta opp misnøye blant minoritetene. Muligens har han tatt lærdom av sine tidligere erfaringer og valgnederlaget i januar.
For Caritas har den nye politiske situasjonen etter presidentvalget i januar vært veldig lovende:
– Utfordringen blir hvordan en ny regjering vil arbeide under en president som fortsatt har betydelig utøvende makt, sier direktør for Caritas Sri Lanka, Pater George Sigamoney.
Nå gjenstår det å se hvordan parlamentsvalget vil påvirke situasjonen.
Forbedringer etter borgerkrigen
– Gjenoppbygging av et land handler om mer enn bare infrastruktur, enda viktigere er det å fremme menneskelig verdighet, respekt for menneskerettigheter, og full inkludering av hvert medlem av samfunnet, sa Paven da han ankom hovedstaden Colombo i januar 2015.
Den vanskelige situasjonen etter borgerkrigen har vist tegn til forbedring det siste året. Etter presidentvalget i januar har reiserestriksjoner til de nordlige og østlige provinsene blitt mer avslappet. Regjeringen har også lovet å returnere noen av de landområdene som ble okkupert av sikkerhetsstyrker under borgerkrigen. Det er satt i gang en prosess med å gi tilbake landområder til lokalbefolkningen. Sikkerhetsstyrkene i nord har holdt en lav profil og dagliglivet i begge provinsene er langt mer rolig nå.
Caritas Norge på Sri Lanka
I sitt arbeid for en bedre og mer harmonisk fremtid på Sri Lanka, har Caritas Norge siden 2013 bidratt til å redusere konfliktnivået og sikre livene til religiøse minoriteter på Sri Lanka. Gjennom prosjektet forsøker vi å forstå de opprinnelige årsakene til diskriminering av religiøse minoriteter. Hovedmålene er å skape forståelse og finne en felles plattform for dialog.
Caritas, som er en katolsk organisasjon, har nå fått anerkjennelse blant buddhistiske, muslimske og hinduistiske grupper. Sammen har de oppnådd gode resultater, selv under de krevende forholdene som utviklet seg de siste årene. Caritas Sri Lanka har klart å samle religiøse ledere fra de forskjellige religionene. Vi når ut til om lag 40 000 personer; ungdom, elever, lærere, religiøse ledere, medlemmer av multireligiøse samfunn og representanter fra myndighetene. Samlet vil vi nå omkring 200 000 personer over hele landet. Gjennom prosjektaktivitetene får deltagerne kjennskap til de forskjellige kulturene og lærer å respektere andres verdier og religioner. Det forventes nå enda større oppslutning og deltakelse i lys av den nye politiske situasjonen.
