Sosial rettferdighet for «nesten» alle

//Sosial rettferdighet for «nesten» alle

Verden går fremover, men flere millioner tar ikke del i utviklingen. Den nye FN-agendaen for utvikling post-2015 vil være feilslått dersom vi ikke klarer å hindre at mennesker dør av sult.

Av leder for internasjonal avdeling i Caritas Norge Knut Andreas O. Lid og prosjektsekretær Ingrid Finess Evensmo

Foto: Caritas Romania

FNs dag for sosial rettferdighet, som markeres i dag, er anledning til å minne om at den internasjonale utviklingsagendaen må tilpasses behovene til de mest sårbare.

Lista er lagt høyt for hva som skal oppnås på den globale utviklingsarenaen i 2015. I september skal det internasjonale samfunnet vedta nye bærekraftsmål som erstatter tusenårsmålene, og en global klimaavtale skal fremforhandles før jul. Utfordringene er enorme. Over 800 millioner er kronisk underernærte, og klimaendringene øker sjansene for sultkatastrofer. Antall konflikter i verden stiger, og over 50 millioner mennesker er på flukt.

Sosial rettferdighet vil si at alle har like muligheter til å utvikle sitt iboende potensial. Det er langt fra slik verden ser ut i dag. Vi beveger oss i feil retning når det gjelder fordelingen av velstand, muligheter og privilegier i samfunnet vårt, viser en fersk rapport fra Oxfam.Vi løfter stadig flere ut av fattigdom, men det er behov for å gjøre mye mer, og vi kan gjøre mye mer.

Det foreløpige utkastet til FNs utviklingspolitikk etter 2015 består av 17 bærekraftsmål. Mer enn antall mål er det viktig at målene blir ambisiøse og realiserbare. Dette krever finansielle ressurser og politisk vilje til gjennomføring i alle medlemsland. Prosessene i FN frem mot september, deriblant toppmøtet for finansiering av utviklingsagendaen i Addis Abeba i juli, vil være avgjørende for at levevilkårene til verdens mest marginaliserte bedres.

Utryddelse av sult var en viktig del av tusenårsmålene, og bekjempelse av sult og feilernæring er mål nummer to i utkastet til bærekraftsmålene. 70 prosent av verdens 500 millioner småbrukere er kronisk underernærte. Hele 2 milliarder mennesker er avhengig av disse småbrukerne for sin inntekt, og 50 prosent av alle nye jobber i verdens fattige land blir skapt i landbrukssektoren. Alt dette skulle tilsi at matsikkerhet ble en større prioritering for land som støtter den nye utviklingsagendaen.

Likevel er under fem prosent av det norske bistandsbudsjettet øremerket til jordbruk og fiske i 2015, og bare en del av denne retter seg mot småbønder. Caritas oppfordrer den norske regjeringen til å trappe opp innsatsen, og sette av minst 10 prosent til å bekjempe sult og underernæring.

En ny global utviklingsagenda må ha som mål å fremme sosial rettferdighet for alle. Vi kan ikke være tilfredse med at verden stort sett går fremover når de mest sårbare blant oss blir systematisk diskriminert.

 

2018-02-05T14:49:05+00:00 20th februar, 2015|

About the Author: