Sri Lanka ved et veiskille

//Sri Lanka ved et veiskille

Den alvorlige politiske og økonomiske situasjon Sri Lanka har vært gjennom de siste årene har blitt forsterket under pandemien. President Gotabaya Rajapaka har skaffet seg all makt gjennom grunnlovsendringer, men sliter nå med misnøye både nasjonalt og internasjonalt. 

Av Aron Halfen, seniorrådgiver

En kvinne viser stolt frem sin sparebok. Hun er med i en spare og lånegruppe hvor små lån roteres mellom medlemmene. De investerer i egen produksjon og får økt inntekt gjennom salg av økologiske grønnsaker. Foto: Aron Halfen

Forretningskvinner: En kvinne viser stolt frem sin sparebok. Hun er med i en spare- og lånegruppe hvor små lån roteres mellom medlemmene. De investerer i egen produksjon og får økt inntekt gjennom salg av økologiske grønnsaker. (Foto: Aron Halfen/Caritas Norge)

Mitt første møte med det lille landet etter pandemien ga sterke inntrykk. Når jeg lander på flyplassen i Colombo en tidlig morgen i november, ankommer jeg et land som er pålagt munnbind i dobbel forstand. Sri Lanka hadde lenge god kontroll på pandemien med lav smitte og få dødsfall. Så fikk en fabrikkeier med politiske kontakter på Sri Lanka flyttet sine arbeidere fra en Covid-stengt fabrikk i India dit. Og slik ble Delta-viruset spredt hurtig over den lille øya. Sri Lanka har nå høyere dødsrate enn India. Fra å ligge bedre an enn Norge, har de nå flere dødsfall enn Sverige, for å sette det i vår kontekst. Derfor går alle med munnbind i Colombo. Inne, ute og i sine egne biler selv når de kjører alene. Samme uke kom det også påbud om at statlige ansatte ikke får kritisere regjeringen – formell munnkurv.

Minoriteter diskrimineres  

Min forrige tur til Sri Lanka var delvis et solidaritetsbesøk etter terrorangrepet påsken 2019. Landet hadde da vært politisk lammet etter en konstitusjonell krise. Den sittende samlingsregjeringen hadde mistet all tillitt etter at det kom frem at terrorangrepet var varslet og kunne vært avverget med resolutt handling fra presidenten. Dette banet veien for at Rajapaksa-familien kunne komme tilbake til makten, som den sterke mann som mange mente krevdes i krisetider. På tross av anklager om krigsforbrytelser under borgerkrigens avsluttende fase, ble den tidligere forsvarsministeren valgt til president med god margin høsten 2019. Gotabaya sa han skulle være en president for hele folket, men det ble raskt klart at minoriteter som i liten grad hadde stemt på ham gikk en vanskelig tid i møte, spesielt tamiler og muslimer.  Dette ble tydelig manifestert gjennom militære check-points som minnet om borgerkrigstiden. De var der fremdeles under mitt besøk til Mannar og Jaffna denne gangen, områder som var styrt av Tamil-tigrene under borgerkrigen. Vi slapp lett gjennom også denne gangen med en prest i forsetet, men jeg var vitne til hvordan tamiler og muslimer ble ransaket under påskudd av Covid-19 kontroll.

Matsikkerhet: En familie viser stolt frem deres kjøkkenhage som de har utviklet til en modell-hage gjennom matsikkerhetsprogrammet. Hagen gir familien 70 prosent  av deres daglige matbehov og økologiske grønnsaker som kan selges for en god pris. (Foto: Aron Halfen/Caritas Norge)

Ikke lenger et demokrati

Med Gotabaya ved makten begynte en urovekkende militarisering av forvaltningen og NGO-sekretariatet ble i en periode flyttet under forsvarsdepartementet med økt overvåking som resultat. Vi fryktet en betydelig forverring for sivilsamfunnsaktører og rettsstaten. Den negative trenden er nå i full utfoldelse etter grunnlovsendringene som gir presidenten makt til å utpeke dommere og kommisjoner som skal kontrollere den utøvende makten. I møte med Kardinal Malcolm var han tydelig i sin dom. Sri Lanka kan ikke lenger regnes som et demokrati. Kardinalen kjemper for rettferdighet for ofrene etter terrorangrepet og har flere rettsaker gående mot myndighetene. Han er nå en av få som tør å kritisere presidenten offentlig. Under mitt besøk pågikk en prosess hvor en av hans prester er anklaget for æreskrenkelse etter et intervju, der han siterte offentlig tilgjengelig informasjon om etterforskningen etter terrorangrepet.

Vellykket matsikkerhetsprogram

Med dette som bakteppe var det et veldig kjærkomment møte med Caritas Norges partnere og deltakere i våre programmer for matsikkerhet og religiøse minoriteter, som har greid seg forholdvis godt gjennom pandemien med god organisering, tilpasning og trening. Caritas Sri Lanka tilpasset programmene raskt til restriksjonene. Og matsikkerhetsprogrammet gjorde at målgruppen hadde nok mat til egen familie, og noen også overskudd til å dele med andre eller selge på lokale markeder. Det har gjort at flere ønsker å delta i programmene. Myndighetene brukte dessuten vår modell når de ville promotere én million kjøkkenhager for matsikkerhet i landlige og urbane områder. Det var sterkt å møte marginaliserte småbønder, og spesielt husholdninger med enker etter borgerkrigen som har klart seg gjennom den vanskelige perioden ved å delta i våre programmer. Under vårt møte argumenterte de for at flere må få samme mulighet da behovet i mange områder er stort og myndighetene har lite å tilby.

Underernæring stort problem

Selv om Sri Lanka er klassifisert som et lavere mellom-inntektsland, er det lommer av fattigdom over hele landet med marginalisert befolkningsgrupper. Fattigdommen har økt under pandemien samtidig som levekostnadene har steget med rundt 35 prosent. Underernæring er et stort problem og ett av tre barn under fem sliter med lav vekt og feilernæring. Derfor har vi hatt et spesielt fokus på dette i vårt program, og samarbeidet godt med jordmødre og helsesøstre som bidrar når det gjelder kosthold og barns helse. Med god oppfølging, organisering og samarbeid med lokale myndigheter, klarer vi å mobilisere folk og lokalsamfunn ut av fattigdomsfellen på en bærekraftig måte der tidligere forsøk har feilet. Det er små, men viktige resultater å ta med seg etter å ha jobbet med dette gjennom flere år. Særlig i en tid der den politiske og økonomiske situasjonen er inne i en negativ trend når det gjelder bærekraftmålene både nasjonalt og internasjonalt.

Kursendring

Etter en uke med feltbesøk og møter i de vestlige, nordlige, østlige og sentrale delene av Sri Lanka hadde jeg mye å dele med den norske ambassaden i Colombo. Ambassadøren har selv besøkt våre programmer og kjenner godt til den vanskelige situasjonen både lokalt og nasjonalt. Presset mot regjeringen virker nå så stort fra så mange kanter at det har kommet en liten kursendring. Fortsatt har vi ikke sett alle konsekvensene av grunnlovsendringene, men med mye makt følger også stort ansvar og press. Vi kan håpe at en kursendring går i retning av mer samarbeid internasjonalt og med lokalt sivilsamfunn. Det er små skritt i den retning med ny utenriksminister og NGO-sekretariatet igjen plassert der det hører hjemme. Så spørs det om endringene også kan gi bedre økonomiske utsikter og forhindre at kvalifiserte folk og minoriteter ser seg best tjent med å forlate landet. En gjelds- og matvarekrise er en dyster fremtidsutsikt.

Når jeg forlater landet jeg har blitt så godt kjent med gjennom årlige prosjektbesøk siden 2015, er det med en følelse av at Sri Lanka står ved et veiskille. Jeg håper majoriteten av folket, som til daglig lever i harmoni på tvers av religiøse og kulturelle forskjeller, får mulighet til å velge mangfold, demokrati og forsoning.

Reisebrevet sto først på trykk i Bistandsaktuelt 15.12.2021

2021-12-21T14:14:18+00:00 21st desember, 2021|

About the Author: