Statsbudsjettet 2020: Trenger mye større innsats mot sult og klimaendringer 

//Statsbudsjettet 2020: Trenger mye større innsats mot sult og klimaendringer 

Antallet mennesker i verden som sulter stiger som direkte følge av klimaendringene. 10 prosent økning i budsjettet til matsikkerhet, fisk og landbruk er velkommen, men langt fra tilstrekkelig. 

Norge må gjøre mer for fattige småskalabønder som rammes av klimaendringene, mener Caritas Norge. Foto: Joshua Smith/Caritas Switzerland

– Vi er glade for at regjeringen har lansert en handlingsplan for matsikkerhet. Men gitt denne prioriteringen og utviklingsministerens nye strategi, hadde vi forventet en større økning i bevilgningen til matsikkerhet og klimasmart landbruk. Økningen på 100 millioner monner for lite når stadig flere mennesker går sultne til sengs hver dag, sier generalsekretær Martha R. Skretteberg i Caritas Norge.

Det er også positivt at utviklingsministeren prioriterer klimatilpasning og spesielt bekjempelse av sult. Samtidig er vi milelangt fra å oppnå Paris-avtalens mål om at 50 prosent av klimabistanden skal gå til å bekjempe de negative effektene av klimaendringene verden allerede ser.  FNs klimapanels rapporter blir stadig mer alarmerende og viser hvordan to grader global oppvarming representerer en økt trussel mot den globale matproduksjonen.

Flere sulter 

-Antallet mennesker som sulter øker og rammer nå hvert niende menneske i verden.  Klimaendringene er en av hovedårsakene til denne økningen. Bare seks prosent av klimabistanden planlegges brukt på de som rammes av klimaendringene. Hvis ikke innsatsen for å bekjempe sult trappes kraftig opp, når vi ikke FNs bærekraftsmålnummer to om å utrydde sult innen 2030, sier Skretteberg.

Rundt 70 prosent av verdens fattige er selv småbønder som kjenner klimaendringene på kroppen hver dag. Den største delen av norsk klimabistand går fortsatt til forebygging og klimakutt, mens altfor lite går til klimatilpasning i fattige land. Det er viktig at Norge leverer på forpliktelsen fra Paris-avtalen, som sier at det skal være en balanse mellom disse to. Derfor må støtte til klimarobust jordbruk, kamp mot sult og feilernæring fortsatt gis topp prioritet. Vi reagerer også på kuttet i støtten til næringsutvikling og handel. Landbruk er den dominerende sektor i utviklingsland. Dette kuttet rammer muligheten til å etablere økonomisk bærekraftig matproduksjon i Sør. Gitt at næringsutvikling er noe av det viktigste for å fremme utvikling, framstår regjeringens foreslåtte kutt som en gal prioritering.

Styrket humanitær innsats

Caritas ønsker økningen av den humanitære innsatsen velkommen. Den styrkede prioriteringen av matsikkerhet i det humanitære er avgjørende. Vi savner imidlertid omtale av hvordan Norge skal bidra til effektiviseringen av det internasjonale humanitære systemet, som ikke har kapasitet til å håndtere de humanitære behovene. Vi må finne mer kostnadseffektive måter å arbeide på.

– Organisasjoner i kriserammede land har kunnskap og nettverk som gjør det mulig for dem å handle raskt og en kjennskap til lokalsamfunnet som gjør det lettere for dem å finne ut hvor behovene er størst. Gjennom å styrke deres beredskap, og sørge for at de mottar en større del av ressursene, vil nødhjelpen bli langt mer kostnadseffektiv. Norge er forpliktet av «Grand Bargain»-erklæringen til å arbeide for å nå målet om at 25 prosent av den humanitære bistanden skal gå så direkte som mulig til lokale aktører. Både FN og internasjonale organisasjoner anerkjenner at dette er en helt nødvendig dreining av det humanitære systemet, for å nå flere med humanitær hjelp, sier Skretteberg.

For mer informasjon:

Leder for internasjonal avdeling i Caritas Norge, Marit Sørheim, tlf: 900 67 826, marit.sorheim@caritas.no

2019-10-07T16:14:25+00:00 7th oktober, 2019|

About the Author: