Etter mange år med nedgang er antallet mennesker som sulter på vei opp igjen. FN har påvist en direkte årsakssammenheng mellom økt matmangel og økt migrasjon.
Mary Akaye fra Sør-Sudan må plukke løv til mat for å holde sine barn i live. (Foto: Caritas Internationalis)
Av Marit Sørheim, utenlandssjef i Caritas
Mye av økningen i antallet som sulter kommer på grunn av de store humanitære krisene i Nigeria, Syria, Irak, Jemen, Sør-Sudan, Somalia, Kenya og Etiopia. I de fleste av disse landene fører en kombinasjon av væpnet konflikt og tørke til sult og driver mennesker på flukt.
Krise i Sahel
Også Sahelbeltet preges av væpnede konflikter og klimaendring.
Regnet kommer ikke når det pleier, sier Yapié Tesseugue, leder av jordbrukskollektiv i Mali (Foto: Caritas Norge)
– Regnet kommer ikke på den tiden det pleier, om det i det hele tatt kommer, forteller Yapié Tesseugué, leder av et lokalt jordbrukskollektiv i Nord-Mali. – Vi må lære nye måter å dyrke og klare oss på. Det vi gjorde før fungerer ikke lenger.
Tvinges bort
I de fleste konfliktområder, inkludert Syria, er klimaendringer og økende kamp om ressurser en medvirkende årsak til konflikter og flyktningstrømmer. Samtidig fører vold og undertrykkelse til at befolkningens mulighet til å håndtere klimaendringene svekkes. De fanges i en vond sirkel der eneste vei ut for mange blir å flykte.
I Sør-Sudan har den væpnede konflikten nå nådd Equatoria-regionen, landets kornkammer. Bøndene ble drevet på flukt, mange dro til Uganda, og avlingene gikk tapt. Dette rammer ikke bare bøndene, men store deler av landets befolkning som nå er avhengig av humanitær hjelp fra nabolandene.
Matmangel driver folk på flukt
FN organisasjonen Verdens Matvareprogram lanserte i mai rapporten (WFP) «2017 – At the root of exodus: Food security, conflict and international migration». Den inneholder en grundig analyse av sammenhengene mellom konflikt, sult og migrasjon. Organisasjonen ser en klar sammenheng mellom økt matmangel og økning i migrasjon. Mange, som i første omgang bare forflytter seg internt i sitt eget land, presses til å fortsette videre da det ikke finnes muligheter til å livnære seg.
Rapporten viser også at de fleste som drives på flukt prøver å forbli så nær hjemmet som mulig, så lenge situasjonen tillater det. For eksempel hadde åtte av ti syriske flyktningfamilier som ble intervjuet vært internt fordrevne i Syria minst en gang, før de flyktet ut av landet.
Konklusjonen fra Verdens Matvareprogram er klar: Om man ønsker å redusere migrasjon, må det satses mer på trygg tilgang til mat og levebrød for befolkningen i sultrammede land. 70 prosent av verdens fattige bor på landsbygda, og de fleste av disse er avhengige av landbrukssektoren. Landbruksbistand er effektiv bistand. Ifølge Verdensbanken har investeringer i landbruket vært to til fire ganger mer effektive enn investeringer i andre sektorer.
Økt beredskap
Caritas sin erfaring er at satsning på jordbruk og levebrød må gå hånd i hånd med tiltak for å bygge lokal beredskap og økt motstandsdyktighet mot klimaendringer. Bøndene trenger alt fra tørkeresistente frø, alternative inntektskilder, irrigasjonssystemer og bedret tilgang til fungerende markeder for å bygge opp sin motstandsdyktighet. Dette er veien å gå om man vil redusere både migrasjon og behovet for dyre nødhjelpsoperasjoner i framtiden.
