Sult og tørke truer afghanske familier

//Sult og tørke truer afghanske familier

Afghanistan er på randen av humanitær katastrofe. – Selv om Taliban har tatt over makten, er det viktig at vi ikke svikter det afghanske folket, mener generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Nylig besøkte hun landet.

Av Birgit Vartdal, kommunikasjonsrådgiver 

Vinter i Afghanistan

Vinter: – Dialog er viktig. Hvis Afghanistan blir helt isolert i internasjonal sammenheng, vil det gå ut over de mest sårbare, som kvinner og jenter, mener Martha Skretteberg til venstre (Foto: Camilla W. Gundersen/Caritas Norge)

Utsikten i det sentrale høylandet i Afghanistan er spektakulær. Snødekte topper strekker seg mot himmelen så langt øyet kan se. Men åsene, beitemarkene og åkrene er brunsvidde og vitner om den verste tørkeperioden på 27 år.  Folket lider, både på grunn av matmangel, men også på grunn av strenge restriksjoner etter at Taliban tok over makten.

Besøkte Caritas-prosjekter

Skretteberg reiste til Afghanistan, for å se på Caritas-nettverkets hjelpearbeid innen matsikkerhet og utdanning. Reisen som gjorde sterkt inntrykk på henne. Flere tiår med krig og konflikt, kombinert med tørke, pandemi og økonomisk kollaps, har ført til enorme lidelser for befolkningen.

– Utviklingen er svært alvorlig. Folk gjør hva de kan for å overleve. De spiser sjeldnere, selger husdyra, tar opp lån eller legger ut på flukt. Men økende matpriser, ødelagte avlinger og høy arbeidsledighet gjør hverdagen ekstremt vanskelig for dem, forteller hun.

I en rapport fra CRS fra juni og juli i år, forteller bønder at avlingene av hvete var 80 prosent mindre enn i et gjennomsnittsår. Hvete er en hovedingrediens i det afghanske kostholdet. Når folk ikke har brød å spise, sulter de. For å overleve matkrisen, må de derfor ta desperate grep, som for eksempel å selge unna husdyr. Mange har måttet kvitte seg med så mye som 90 prosent, av husdyra, noe som på sikt vil gjøre hverdagen enda vanskeligere å komme gjennom. Klimaendringer har ført til at tørkeperiodene kommer oftere. Siden 2008, har Afghanistan opplevd tørke annethvert år, sammenlignet med en gang i tiåret tidligere.

– Når avlingene svikter og de må selge unna husdyra, fører ikke dette bare til matmangel, men de mister også inntekten sin, sier Skretteberg.

Den alvorlige sultkrisen i Afghanistan gjør at millioner av familier vil ha få muligheter til å klare seg igjennom enda en kald vinter. For første gang blir også familier i byer og middelklasse rammet.

Tørke i Afghanistan

Tørke: Jafar Sharifi (35) sleper på et dødt tre- Treet er dødt på grunn av vannmangel. Klimaendringer og tørke har ødelagt avlingene til afghanske bønder og familiene går en tøff vinter i møte. (Foto: Stefanie Glinski/CRS)

Vanskeligere for kvinner

– Etter at Taliban igjen kom til makten, har det blitt vanskeligere for kvinner og jenter i å få tilgang til mat, utdanning og yrkesopplæring som trengs for å kunne brødfø familiene sine og komme seg videre i livet. Et lite lyspunkt det siste året er en nedgang i konflikter. Det har økt muligheten for å nå ut til avsidesliggende landsbyer med humanitær hjelp, legger Skretteberg til.

Caritas-nettverket har vært til stede i Afghanistan siden tidlig på 2000-tallet og har hele tiden i sitt hjelpearbeid prioritert avsidesliggende steder som får lite støtte fra sentrale myndigheter i landet. Her bistår de sultrammede familier med direkte pengestøtte, opplæring i klimasmart landbruk, tørkeresistente frø og fôr til husdyra, blant annet.

– Når bøndene får lære nye dyrkingsteknikker, klarer de å øke avlingene sine til tross for tørken. Det var imponerende å se hvor god dialogen mellom Caritas og lokale ledere var om overføring av kunnskap. Caritas klarte til og med å overtale lokale ledere til å la kvinner få delta, til tross for en utvikling som gjør at kvinner møter stadig flere barrierer som hindrer dem i å delta, i skolen og ellers i samfunnet. Vi fikk ta del i undervisning som er lokaldrevet av CRS og der var flertallet av elevene i klassen jenter, forteller Skretteberg.

– Etter at Taliban igjen kom til makten, har det blitt vanskeligere for kvinner og jenter i å få tilgang til mat, utdanning og yrkesopplæring som trengs for å kunne brødfø familiene sine og komme seg videre i livet. Et lite lyspunkt det siste året er en nedgang i konflikter. Det har økt muligheten for å nå ut til avsidesliggende landsbyer med humanitær hjelp, legger Skretteberg til.

Caritas-nettverket har vært til stede i Afghanistan siden tidlig på 2000-tallet og har hele tiden i sitt hjelpearbeid prioritert avsidesliggende steder som får lite støtte fra sentrale myndigheter i landet. Her bistår de sultrammede familier med direkte pengestøtte, opplæring i klimasmart landbruk, tørkeresistente frø og fôr til husdyra, blant annet.

– Når bøndene får lære nye dyrkingsteknikker, klarer de å øke avlingene sine til tross for tørken. Det var imponerende å se hvor god dialogen mellom Caritas og lokale ledere var om overføring av kunnskap. Caritas klarte til og med å overtale lokale ledere til å la kvinner få delta, til tross for en utvikling som gjør at kvinner møter stadig flere barrierer som hindrer dem i å delta, i skolen og ellers i samfunnet. Vi fikk ta del i undervisning som er lokaldrevet av CRS og der var flertallet av elevene i klassen jenter, forteller Skretteberg.

Skoleelev Afghanistan

Utdanning: Etter at Taliban kom til makten igjen har det blitt vanskeligere for jenter å få utdanning. (Foto: Stefanie Glinski/CRS)

Drømmer og håp for fremtiden

Under besøket spurte Skretteberg elevene blant annet om hva de ville bli når de blir store.

– Jentene svarte sykepleier og lærer. En av guttene jeg møtte, ville bli pilot. Det var fint å oppleve at selv om de er så fattige og har så lite, så har de fremdeles store drømmer og håp for fremtiden, sier hun.

Skretteberg forteller at elevene får mat på skolen.

– Skolemat gjør at det er større sjanse for at foreldrene sender dem dit. I tillegg bidrar det til bedre læring. På tom mage er det ikke lett for noen å konsentrere seg.

Den viktige dialogen

USA, Norge og andre NATO-land var militært til stede i Afghanistan i 20 år. Da styrkenes tilstedeværelse skulle fases ut i løpet av 2021, tok opprørsgruppen Taliban over makten fullstendig, med etterfølgende kaos og evakuering av internasjonale styrker og sivile. Flere hjelpeorganisasjoner trakk seg ut, men mange er nå tilbake i landet. Norge er blant landene som har opprettholdt sin humanitære støtte til Afghanistan. Regjeringen inviterte i tillegg Taliban til Oslo i januar i år, et møte som var svært omdiskutert.

– Afghanistan står overfor en enorm humanitær katastrofe, og kvinners fremtid er truet. Derfor snakker vi direkte med Taliban. Og derfor vil vi bidra til dialog mellom Taliban og afghanske menneskerettighetsforsvarere, uttalte utenriksminister Anniken Huitfeldt i forbindelse med møtet.

Norge har en lang tradisjon for fredsdiplomati og dialog med alle parter i konfliktsituasjoner. Dialog er avgjørende, mener Martha Skretteberg.

– Som humanitær organisasjon må vi fortsette vårt arbeid og bidra til å løfte stemmene til dem som ikke har en stemme. Det er en hel sentral del av Kirkens sosiallære. Hvis Afghanistan blir helt isolert i internasjonal sammenheng, vil det gå ut over de mest sårbare, som kvinner og jenter. Derfor må vi opprettholde kontakten og fortsette dialogen på alle plan i samfunnet, sier hun.

FAKTA:

  • 18,9 millioner mennesker i Afghanistan lever med ekstrem matmangel og nær 6 millioner står i fare å sulte i hjel. (Kilde: WFP)
  • Taliban er en islamsk fundamentalistisk bevegelse i Afghanistan, som styrte landet fra 1996 til 2001, og igjen tok kontroll over Afghanistan i 2021. Taliban ble beryktet for sitt brutale styre basert på en streng tolkning av sharia, hvor vestlige kulturelle uttrykk var forbudt, kvinners frihet var svært begrenset og selv mindre forbrytelser kunne resultere i dødsstraff ved blant annet steining. (Kilde: SNL).
2022-12-07T10:04:16+00:00 8th desember, 2022|

About the Author: