Tar du bærekrafts-ballen, Erna?

//Tar du bærekrafts-ballen, Erna?

MENINGER: Det er et paradoks at Erna Solberg, som var en forkjemper for en global handlingsplan for bærekraftsmål 3 om god helse, ikke er tydeligere på ballen hjemme i Norge. Det er på høy tid med en norsk handlingsplan for bærekraftsmålene. Det skriver Caritas, sammen med en rekke andre organisasjoner, i Bistandsaktuelt 29. mai 2019

Innen 2030 skal verden ha nådd FNs 17 ambisiøse bærekraftsmål. Norske organisasjoner har i flere år bedt regjeringen om å utvikle en handlingsplan for å sikre at vi når målene både ute og hjemme.Også Stortingets flertall har bedt regjeringen om å legge fram for Stortinget «en plan for hvordan Norge vil gjennomføre bærekraftsmålene, nasjonalt og internasjonalt» (Innst. 440 S (2016–2017), Meld. St. 24 (2016–2017)).

Til sammenligning har både Sverige, Finland og Danmark nasjonale handlingsplaner på plass. Spørsmålet kom sist opp under Forum for utvikling og miljøs (ForUM) utviklingspolitiske spørretime 30. april på Kulturhuset i Oslo, der en rekke av ForUMs medlemsorganisasjoner stilte spørsmål til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Ambisiøse mål krever grundige planer

Ulsteins svar på spørsmålet om en norsk handlingsplan for bærekraftsmålene var at han ikke kunne se at det var noe regjeringen ikke hadde levert på i sakens anledning. Omkvedet fra regjeringen er at oppfølgingen av bærekraftsmålene i Norge er integrert i regjeringens ordinære politiske arbeid og ikke som et eget prosjekt med et eget sekretariat.

Men dét er svar på et helt annet spørsmål, og forklarer ikke hvorfor Norge angivelig ikke trenger en handlingsplan. Tvert imot skulle dette tilsi at behovet for en samlet plan på tvers av departementer og sektorer er desto større.

En innvending mot bærekraftsmålene er at de er for omfattende og vanskelige å kommunisere. Det er samtidig også her bærekraftsmålene har sin store styrke – erkjennelsen av at utvikling krever en bred innsats på tvers av sektorer og innsatsområder.

Målene krever endring i alle land, inkludert de rike. Mens de fattigste landene henger etter på mål som for eksempel utdanning, helse, matsikkerhet, ligger vestlige land etter på målene knyttet til for eksempel klimautslipp og bærekraftig forbruk.

Sammen med Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Ghanas president Nana Akufo-Addo, har Erna Solberg gått i bresjen for en global handlingsplan for bærekraftsmål 3 om god helse for alle. Ifølge Solberg er et viktig poeng med planen å kunne gjøre opp status over hvor vi er på sporet, og hvor vi må intensivere innsatsen.

Ikke overraskende er noen av de største gapene mellom ambisjoner og realitet knyttet til de delmålene som krever handling på tvers av sektorer, påpekte Solberg under Grand Challenges-konferansen i Berlin i 2018, og fastslo igjen at «alt henger sammen med alt».

Det er på høy tid at Solberg henter hjem gullet og bruker den samme energien på å drive fram en sterkere systematikk i Norges arbeid med å nå bærekraftsmålene.

Regjeringen må måle seg selv

Ikke bare mangler Norge en plan, de norske systemene for måling og rapportering på bærekraftsmålene er atskillig mindre omfattende og ambisiøse enn det som ville være naturlig for et land som har iført seg ledertrøya.

For hvert av de 17 bærekraftsmålene er det departementene som er ansvarlig for oppfølging, og rapporteringen skjer via budsjettdokumentene. Ofte beskriver man allerede eksisterende politikk og tiltak, nå kategorisert under et spesifikt bærekraftsmål. Konkrete tiltak er sjelden knyttet til delmål, og så å si aldri til indikatorer. Få konkrete tall er brukt. Det gjør det til en krevende operasjon å få overblikk over Norges fremgang på bærekraftsmålene.

I Granavolden-erklæringen sier regjeringen at den vil ha tydelige resultatmål i alle bistandsprogrammer, og at bistanden skal være effektiv og resultatorientert. Men regjeringen stiller ikke på langt nær like store krav til seg selv når det gjelder resultatmåling. Det er på tide at regjeringen retter søkelyset mot seg selv og sitt eget lokale og globale fotavtrykk.

Behov for relevante indikatorer

Spørsmålet om en handlingsplan er uløselig knyttet til nasjonale indikatorer. Relevante indikatorer er det som forteller oss om vi er på sporet eller ikke. Bærekraftsmålene kommer med 169 delmål og 232 globale indikatorer.

Norge kommer svært godt ut på de aller fleste – siden mange av indikatorene er mest relevante for land som er atskillig fattigere. Det er blant årsakene til at vi mener – og FN anbefaler – at medlemslandene bør utvikle nasjonale indikatorer som er relevante i en nasjonal sammenheng. Sammenlignbare land som har gjort dette, er blant andre USA, Storbritannia, Canada, Tyskland, Frankrike og Belgia.

Det gjøres indikatorarbeid i ulike miljøer i Norge, men det er så langt ikke igangsatt en utvikling av et helhetlig nasjonalt indikatorsett. Som nasjonalt statistikkbyrå bør SSB være sentrale i både arbeidet med å utvikle indikatorer og med å tilrettelegge for en transparent kommunikasjon av relevante indikatorer.

I Danmark har Danmarks Statistik utviklet en løsning som illustrerer hvordan dette kan gjøres, og her hjemme har Viken fylkeskommune tilrettelagt relevante indikatorer for sin oppfølging av FNs bærekraftsmål i en statistikk- og tabellbank. For å begynne dette arbeidet bør SSB få i oppgave å gjøre tilsvarende tilrettelegging for en faktabasert og statistisk oppfølging som kan måle fremdriften mot bærekraftsmålene i Norge.

Tåkelegger svakheter

En av utfordringene knyttet til manglende planer, samt fragmentert og ujevn rapportering, er at det blir enklere å rapportere der man er sterk, samtidig som man tilslører hvor Norge ligger etter.

Vi vet for eksempel at Norge – i likhet med mange andre vestlige land, og gitt mulighetene vi har – presterer svakt på målene om ansvarlig forbruk og produksjon, og stopp i klimaendringene. Norads evaluering som ser på samstemtheten i norsk politikk viser også at Norge har reelle dilemmaer knyttet til klima, våpeneksport og jordbruk.

En nasjonal plan for oppfølging ville sikret at det settes inn riktige ressurser og gjøres prioriteringer. Uten en plan og med kun svært overordnet rapportering, er det vanskelig for oss å se hvordan Norge skal kunne måle sitt eget fotavtrykk og over tid sikre at norsk politikk er konsekvent og samstemt for bærekraftsmålene.

Ballen er din, Solberg. Henter du gullet hjem?

Signert av:

Ingrid Rostad, fungerende daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM)

Anne Cathrine Uteng da Silva, generalsekretær i FN-sambandet

Dagfinn Høybråten, Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Johan N. Hermstad, daglig leder i Fellesrådet for Afrika

Camilla Viken, Generalsekretær i UNICEF Norge

Gry Larsen, Generalsekretær for CARE Norge

Morten Eriksen, daglig leder i Atlas-alliansen

Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål

Ida Pernille Hatlebrekke, Daglig leder FOLK Oslo

Jan Thomas Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet

Rode Margrete Hegstad, styreleder i LNU

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd

Ida Oleanna Hagen, Generalsekretær i FORUT

Liss Schanke, talsperson IKFF

Øystein Magelssen, generalsekretær KFUK-KFUM Norge

Annabelle Lefébure-Henriksen, daglig leder i Fairtrade Norge

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

Thea Tveter Lysvik, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Erik Berg, styreleder for Habitat Norge

Martine Kopstad Floeng, leder i Attac

Arnfinn Nygaard, daglig leder i RORG-samarbeidet

Hege Skarrud, leder i Spire

Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge

Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Birgit Philipsen, Generalsekretær i ADRA Norge

Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker

Hjalmar Bø, Generalsekretær i Digni

Gunvor Knag Fylkesnes, leder for politikk og samfunn i Redd Barna

 

 

2019-06-04T15:09:17+00:00 4th juni, 2019|

About the Author: