Tomme løfter til tomme mager

//Tomme løfter til tomme mager

FN advarer mot sultkatastrofe, men norske myndigheter svarer med smuler.

Av Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge, daglig leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard og utenlandssjef for Norges Vel, Reinaart Pretorius

Opplæring i klimasmart landbruk øker avlingene, slik at bøndene og familiene deres unngår sult. Foto: Catherine Trautes/Caritas Norge

Forslaget til statsbudsjett for neste år nevner for første gang matsikkerhet og landbruk som en av hovedprioriteringene for norsk bistand. Det er positivt at regjeringen ser på kampen mot sult som et viktig innsatsområde i klimaendringene tid, men da må penger følge satsingen. Økningen til matsikkerhet og klimasmart landbruk i årets budsjett er på beskjedne 60 millioner kroner. Dette til tross for at et flertall i det norske Stortinget har bedt Solberg-regjeringen øke støtten til å utrydde sult i tråd med bærekraftmål nummer to som alle stater har forpliktet seg til å oppfylle. Det er synd at et bistandsbudsjett som er økt med 2,5 mrd i forhold til fjoråret, ikke har funnet plass til en ordentlig opptrapping til matsikkerhet og ernæring når antallet som sulter øker for tredje året på rad, og utgjør nå 821 millioner mennesker – eller hvert niende menneske i verden.

Trenger mer klimatilpasning

Regjeringen gir en stor økning til regnskogssatsingen og ren energi over bistandsbudsjettet. Dette er en viktig prioritering. Samtidig er Norge under Parisavtalen forpliktet til å bruke minst halvparten av klimafinansieringen på klimatilpasning. I perioden 2010-2016 gikk kun ni prosent av norsk klimafinansiering til tilpasningstiltak. Årets budsjett synes å styrke dette misforholdet, heller enn å øke støtten til småbønder og fattige som lever på klimaendringenes frontlinje.

Nå beveger vi oss i feil retning. Klimaendringer og klimavariasjoner gjør matproduksjon vanskeligere og mer sårbar, særlig i utviklingsland. FNs klimapanels nyeste rapport stadfester at verden styrer mot en sultkatastrofe, og endringene skjer raskere enn tidligere antatt.

Matproduksjonen må økes 

Enorme landområder vil bli ødelagt, og flere hundre millioner mennesker må finne nye steder å bo for å overleve. I 2050 må vi produsere mat nok til ni milliarder mennesker for å unngå at verdens befolkning sulter. Da må vi øke matproduksjonen med 60 prosent. Det krever ny grep.

Vi lever i en verden med enorme teknologiske fremskritt, men likevel klarer vi ikke å utforme et bærekraftig system for produksjon og forbruk av mat. Norsk næringsliv, myndigheter og sivilsamfunn sitter på løsninger som kan bekjempe sult og gjøre global matproduksjon mer produktiv og lønnsom. Nå trengs en oppskalering av denne innsatsen.

Støtten til klimatilpasset og bærekraftig landbruk globalt må økes. Afrika sør for Sahara er den regionen der klimaendringer har hatt størst konsekvenser for matsikkerhet og feilernæring. Her trenger 59 millioner mennesker i 24 land umiddelbar matvarehjelp. I disse landene lever opp mot 70 prosent av befolkningen av landbruket. Å redusere deres sårbarhet for klimaendringer og øke lønnsomheten i matproduksjonen i disse områdene, er avgjørende for å lykkes i bekjempelsen av sult. Nye klimarobuste dyrkingsmetoder, tørkeresistente såfrø, forbedrede værvarslingstjenester, tilgang på landbruksmaskiner og moderne teknologi gjør det mulig å utvide markedet og levere på en stadig økende etterspørsel etter mat.

Partnerskap mot sult

Norske organisasjoner og norsk næringsliv har de siste årene funnet frem til gode partnerskap for sammen å skape utvikling og bekjempe sult. I Etiopia jobber Utviklingsfondet og Yara sammen om yrkesutdanning til ungdom, i Uganda driver Caritas i samarbeid med et norsk akvakulturselskap to opplærings- og kunnskapssentre for fiskeoppdrett, og i Mosambik er lokale småbønder løftet ut av fattigdom gjennom produksjon av cashewnøtter for det norske markedet etter initiativ og langsiktig samarbeid mellom Norges Vel, Felleskjøpet og Den Lille Nøttefabrikken i Fredrikstad.

I nært samarbeid med aktører i Sør, skaper vi nye arbeidsplasser for lokalbefolkningen, og passer på at verdiene fra ressursene kommer lokalsamfunnet til gode. Dette arbeidet må styrkes betraktelig innenfor matproduserende sektor for å nå FNs bærekraftmål nummer 2 – å utrydde sult og feilernæring. Kostandene ved global feilernæring kan bli enorme 30 tusen milliarder kroner per år, eller 4000 kr per individ, ifølge The Global Panel on Agriculture and Food Systems.

I forbindelse med verdens matvaredag 16. oktober, samles norsk næringsliv, frivillige organisasjoner og universitetsmiljøene for å utforske innovative løsninger som svarer på en av vår tids største utfordringer. Sammen går vi foran i kampen for å bekjempe sult og feilernæring, og vi forventer at norske myndigheter følger etter.

Innlegget sto først på trykk i Dagens Næringsliv 16. oktober 2018

2018-10-16T16:35:37+00:00 16th oktober, 2018|

About the Author: