Usikker fremtid for Mali

//Usikker fremtid for Mali

Årevis med militær tilstedeværelse fra Norge og andre land har ikke hjulpet Malis befolkning stort. Sult, usikkerhet, klimaendringer og militærjunta ved makten er fortsatt det som beskriver landet best.

Av Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær 

Kvinner og barn henter vann fra en brønn i Mali

Mali: Den unge befolkningen må gis et håp om en bedre og mer bærekraftig fremtid. (Foto: Caritas Spain/Pablo Reyero )

FNs Sikkerhetsråd prøvde nylig å innføre nye internasjonale sanksjoner mot Mali, noe Russland og Kina forhindret. De skulle komme i tillegg til sanksjonene som De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) allerede har innført. Det er viktig at det reageres politisk mot militærjuntaens udemokratiske handlinger, men vi ber Norge om å bruke sin posisjon i rådet til å hindre utilsiktede negative konsekvenser av slike reaksjoner, og jobbe for bedre humanitær tilgang til den hardt rammede befolkningen.

Utsatt presidentvalg

Etter år med fredsbevarende FN-styrker til stede, er sikkerhetssituasjonen fortsatt svært vanskelig. Flere væpnede grupper kjemper om å ta kontrollen over ressursene, og militærjuntaen har heller ikke klart å finne løsninger for å redusere usikkerheten og matmangelen for befolkningen. Etter to kupp har juntaen også bestemt at presidentvalget skal utsettes til 2026. Uten demokratiske ledelse er det vanskelig for landet å fungere og etablere seg som en fullverdig partner i regionen og det internasjonale samfunnet.

Caritas bidrar lokalt

Taperne er befolkningen som, etter ti år med ekstremtørke, bruker det meste av tiden sin på å skaffe mat. I 2021 hadde nesten en tredjedel av befolkningen på 6 millioner mennesker behov for hjelp til å skaffe nok mat. Knapphet på mat og vann skaper igjen konflikt. Her spiller lokale humanitære organisasjoner en viktig forebyggende rolle. Ved å være der det skjer kan de respondere raskt. I fjor nådde Caritas Mali ut med hjelp til 57 600 mennesker i regionene med mest prekær matmangel.

Gjennom opplæring i klimasmart landbruk og etablering av kjøkkenhager klarer befolkningen å dyrke egen mat og skaffe familien en liten inntekt. De får også hjelp til å starte opp spare- og lånegrupper.

Ungdommen må gis et håp

Dette er en fattig trøst i en ellers håpløs tilværelse. For en bedre fremtid er landet avhengig av langsiktige løsninger som inkluderer bedre landbrukspolitikk og demokratisk styring. Matsikkerhet og jobbmuligheter for unge er viktig i den sammenheng. Det er også økt satsning på å styrke lokale aktører og beredskap, som igjen vil gi samfunn som er bedre rustet for ekstremvær og konflikt.

Dersom befolkningen har mat, muligheter og arbeid, er det mindre risiko for at ungdom og andre sårbare slutter seg til ekstremistgrupper. Den unge befolkningen må gis et håp om en bedre og mer bærekraftig framtid. Derfor er det viktig at den maliske regjeringen inkluderer alle folkegrupper i arbeidet for å løse landets mange konflikter, og sørger for at innbyggerne får sine grunnleggende rettigheter innfridd.

Norge bør bruke sitt sete i Sikkerhetsrådet til å sørge for at fremtidige politiske reaksjoner mot militærjuntaen ikke gjør vondt verre for en hard prøvet befolkning, samtidig som man støtter initiativer som skaper forsoning lokalt.

(Innlegget er tidligere publisert i Trønderdebatt og Nordnorsk debatt). 

2022-01-31T16:03:00+00:00 31st januar, 2022|

About the Author: