Veien videre for Uganda

//Veien videre for Uganda

Den 14. januar i år gikk uganderne til stemmeurnene for å velge president og parlament. Oppløpet til denne dagen bar preg av uro, vold og kaos og anses som det mest brutale valgoppløpet på mange tiår, med mer enn 50 drepte og flere hundre skadde. Valgresultatet som kom to dager senere, viste at Museveni, som har sittet som president siden 1986, får fem nye år ved makten.

Av Tobias Wilbers, programrådgiver Caritas Norge.

Caritas Lira i Uganda deler ut såpe og vanndunker til personer med funskjonsnedsettelser, som tiltak for å sikre god håndhygiene og redusere risiko for overføring av Korona-smitte. Foto: Caritas Uganda.

Det var knyttet stor spenning til valget, både i Uganda og utlandet, ikke minst grunnet Robert Kyagulanyi, bedre kjent som musikeren Bobi Wine (38 år), som ble ansett som en reell motkandidat til Museveni (76 år). Gjennomføringen av valget har fått mye kritikk, og opposisjonen har følt seg kneblet og truet. I forkant av valgdagen ble både internett og sosiale medier stengt, og det ble satt ut væpnede soldater i gatene rundt omkring i landet. I den sammenheng har opposisjonen kritisert myndighetene for å benytte seg av koronasituasjonen ved å iverksette tiltak for å paralysere utfordrerne, blant annet ved bruk av militær makt. Myndighetene kritiseres for å slå ned på ytringsfrihet og demonstrasjoner ved å bruke politi og sikkerhetsstyrker til å angripe sivile.

Uganda er ansett som et fredelig land sammenlignet med mange andre på kontinentet, med jevn økonomisk vekst over tid. Korona-pandemien har rammet hardt, ikke minst i Uganda, som tidlig var ute med full nedstenging av skoler, all form for transport, grenser, butikker og ved innføring av portforbud. Per dags dato holder skolene fortsatt stengt, og vi i Caritas er bekymret for at mange elever ikke kommer til å returnere til skolebenken den dagen de åpner igjen, bl.a. fordi pandemien har rammet hardt dem som jobber i uformell sektor, som er den største sektoren i Uganda. Slik har foreldre mistet inntekter, og de har ikke lengre råd til å sende barna på skolen. Fra bakken får vi rapporter om økning i tenåringsgraviditeter, kjønnsbasert vold og vi registrerer dessverre en økning i sult og fattigdom. Verdensbanken estimerer at antall fattige i Uganda øker fra 8,7 til 11,7 millioner. Småskalabøndene vi støtter i nord-Uganda melder om halvering i inntekter samt at de sliter med å få solgt jordbruksvarene sine. Det hører også med til historien at Uganda er det landet som har tatt imot flest flyktninger på kontinentet – over 1,4 millioner har ankommet fra naboland som Sør-Sudan og DR Kongo, noe som setter ytterligere press på tilgjengelige ressurser, lokalbefolkning og myndighetsapparatet.

Francis Ojok, programkoordinator for Caritas Lira I Uganda bistar utdeling av såpe og vann til personer med funksjonsnedsettelser, som har blitt særlig rammet under Korona og nasjonal nedstengning. Foto: Caritas Uganda.

Caritas har jobbet i Uganda i flere tiår, og vi er urolige for hvordan dette året vil utvikle seg, med bakgrunn i økende politisk splittelse, økt fattigdom og høy andel arbeidsløshet, ikke minst i den unge befolkningen, som har få fremtidsutsikter. Det er også den unge generasjonen som ønsker endringer og er oppgitte over den sittende regjering som stadig får en høyere gjennomsnittsalder. På kort sikt er det viktig å sikre at de mest sårbare og økonomisk utsatte for pandemien får nødvendig hjelp og sikre dem og deres familier nok tilgang til mat samt at de får dekket grunnleggende behov. Myndighetene bør også finne bærekraftige løsninger for gjenåpning av skoler og for å stimulere økonomien, hvis vekst har sunket det siste året.

På lengre sikt er det hensiktsmessig å jobbe for respekt for grunnleggende menneskerettigheter, ikke minst ytringsfrihet, og for at politisk opposisjon får operert uhindret i landet. Ugandere trenger videre tilgang til helsetjenester og bedre forutsetninger for sysselsetting, både i byen og på landet.

Uganda er et av Norges partnerland i bistanden, og vi blir sett på som en pålitelig partner som har støttet landet i flere tiår. Dette har skapt tette bånd.  Jordbruket sysselsetter 70% av befolkningen, ca. 4 millioner husholdninger overlever på småskala jordbruk. Før pandemien var 41% av befolkningen underernært, ifølge Global Hunger Index, og situasjonen har dessverre forverret seg etter Korona. Vi mener Norge må prioritere støtte til matsikkerhet og jordbruksopplæring høyere enn det som har vært tilfelle, og støtte til småskalalandbruk bør få bredere plass i partnerlandsstrategien for Uganda 2021-2023. Norge kan også bidra med å sikre at land som Uganda får bedre tilgang til Korona-vaksiner, f.eks. har Norge 200% vaksinedekning, mens afrikanske land har mellom 5-10%. Videre er Norge, med sine tette bånd til landet, i en god posisjon til å fremme menneskerettigheter, likestilling og ytringsfrihet.

2021-03-05T11:03:13+00:00 5th mars, 2021|

About the Author: