– Vi må hjelpe dem som er hardest rammet av klimakrisen

//– Vi må hjelpe dem som er hardest rammet av klimakrisen

Høstaksjonen 2021 skal gå til Caritas sitt arbeid for økt matsikkerhet. Her forklarer programsjef Knut Andreas Lid hvorfor denne aksjonen er viktig og hvordan Caritas jobber for å hjelpe mennesker ut av sult og fattigdom.

Av Knut Andreas Lid, programsjef i Caritas Norge

Bilde av kvinner på et marked med grønnsaksvarer.

Paradoks: Flertallet av menneskene som sulter i verden er selv matprodusenter (Foto: Jiri Pasz/Caritas Internationalis).

Caritas hjelper hundretusener ut av fattigdom og sult hvert år. Tusener av barn får nok å spise til å utvikle kropp og hjerne. Foreldrene får mulighet til å sende dem på skole, gi dem et tak over hodet og lys til å lese. Til tross for pandemien har resultatene vært overveldende gode for de familiene som er med i våre prosjekter, men vi jobber i en stadig brattere motbakke. Flere og flere familier rammes av sult, og får ikke den hjelpen de trenger for å leve verdige liv.

Flere trenger hjelp

Den siste rapporten fra FNs Klimapanel er en «kode rød» for menneskeheten, sa generalsekretær i FN Antonio Guterres. Klimakatastrofene er menneskeskapte og vil øke i styrke og omfang. Det er katastrofalt for de mest sårbare – de som lever av og er prisgitt naturen og ikke har mulighet til å tilpasse seg stadig mer lunefulle værforhold. Vi har tiltak som fungerer, men behovene øker raskere enn vi klarer å levere.

Klimatoppmøte

Denne høsten vil verdens ledere igjen samles til det tjuesjette klimatoppmøtet. I Glasgow vil menneskehetens skjebne defineres. Klarer vi å stoppe oppvarmingen av kloden og redde mange hundre millioner liv, eller må vi planlegge for en verden der nød og lidelse vil øke drastisk som direkte følge av endringer i klima? Pave Frans er klar i sin tale. I «Laudato Si», sier han at vi må handle og vi må handle nå. Vi må begynne med oss selv og utøve moderasjon, slik at Skaperverket kan bestå i all sin prakt for de kommende generasjoner.

Vi i Caritas føler klimaendringene på kroppen hver dag. Vårt mest effektive middel for å redde mennesker fra sult, er å innføre såkalte klimatilpassingstiltak i landbruket. Det vil si bærekraftige produksjonsmetoder som gjør det mulig for småbrukere i Sør å brødfø sine familier til tross for stadig hyppigere ekstremvær som tørke, flom og orkaner.

Vil du støtte Caritas’ arbeid for matsikkerhet og klimasmart landbruk?

Bruk skjemaet under for å gi en engangsgave, eller besøk www.caritas.no/fastgiver. Din hjelp nytter!

Kort

Rike land har størst ansvar

De rikeste landene har et spesielt ansvar. Det er vi som står for brorparten av utslippene. Vi har derfor et moralsk ansvar for å kompensere for skadene utslippene har ført til i form av hyppigere og mer voldsomme naturkatastrofer.

Norge har i dag 17 ganger høyere utslipp enn Den demokratiske republikken Kongo, samtidig som vi bare har en sekstendedel av befolkningen. Skal vi ha noe håp om å nå målene i Parisavtalen kan vi ikke kreve at land som Kongo bevarer regnskogen og kutter sine utslipp uten at vi kompenserer for det økonomiske tapet det vil innebære. I Kongo vil dette økonomisk tapet bety at enda flere barn vil sulte. Allerede i dag står over 27 millioner på randen av å sulte i hjel. I tillegg til et moralsk ansvar har vi også internasjonale forpliktelser gjennom Parisavtalen som Norge per i dag ikke respekterer. I henhold til denne klimaavtalen har statene forpliktet seg til å sikre lik finansiering til utslippsreduksjon og klimatilpassingstiltak. I dag går tre fjerdedeler til utslippsreduksjon og millioner av mennesker mottar ikke den hjelpen de trenger for å overleve de klimaendringene som vi har påført dem.

I tillegg til stadig mer uforutsigbare værforhold, er måten vi i verden produserer, foredler og distribuerer mat ikke bærekraftig – verken sosialt, økonomisk eller biologisk. Som en konsekvens av dette systemet er landene i Afrika avhengig av å importere mat for å fø egen befolkning til tross for at Afrika er det kontinentet som har mest og best jordsmonn i verden.

Klimasmarte landbruksmetoder: Feltarbeidere i Caritas Uganda lærer bort klimasmarte landbruksmetoder til flyktninger i flyktningleiren Bidi Bidi. Klimasmarte landbruksmetoder både øker produksjonen og motstandskraften for eksterne sjokk som ekstremvær for bøndene (Foto: Caritas Internationalis).

Bøndene sulter

Dette rammer de mest sårbare verst. Paradoksalt nok er flertallet av menneskene som sulter i verden selv matprodusenter. De blir rammet både av dårlige rammevilkår for å lykkes og stadig mer uhåndterbart klima som ødelegger livsgrunnlaget. I 2020 var det tre ganger så mange mennesker som flyktet som følge av uutholdelige klimatiske forhold som antall mennesker som ble tvunget på flukt på grunn av krig og konflikt.

Verden vil tilpasse seg

Utsiktene for mennesket på jorda kan virke dystre, men om ingenting annet er pandemien vi står i et bevis på at ingen utfordringer er for store. Vår evne til å tilpasse oss er stor og vår evne til å skape løsninger er grenseløs. For å løse klimakrisen, trenger vi både moderasjon og entusiasme. Ny teknologi som vil redusere utslipp av klimagasser i fremtiden vokser frem i økende tempo. Men vi har ikke råd til bare å vente. Vi må også handle nå, for å redusere antall katastrofer menneskeskapte aktiviteter forårsaker og for å hjelpe de mest sårbare blant oss som blir hardest rammet av klimakrisen.

2021-10-04T16:13:41+00:00 4th oktober, 2021|

About the Author: