Voldens pris

//Voldens pris

Diego Nuñes jobber med voldsbekjempelse blant unge i hjemlandet Honduras. Foto: Norges Unge Katolikker.

Det enorme omfanget av vold i mange land er et alvorlig hinder for utvikling og fattigdomsreduksjon. Diskusjonen rundt de nye utviklingsmålene har satt fokus på den internasjonale innsatsen for å bekjempe vold.

Av Ingrid Finess Evensmo, Caritas Norge.

– Vi lever i konstant frykt for at noe kan skje med oss, altfor mange uskyldige har møtt en voldelig død kun fordi de har vært på feil sted til feil tid. Volden har nådd et slikt omfang at verdien av og respekten for et menneskeliv er borte.

Det forteller 23-åringene Hilda Caceres Amador og Diego Nuñes. De kommer fra Honduras, landet med den høyeste drapsraten i verden, og deltar i et Caritas-prosjekt for voldsbekjempelse. Honduras er ikke i krig, men fattigdom, kriminalitet og stor sosial og økonomisk ulikhet har bidratt til en voldsbølge som nå er ute av kontroll. Ungdom regnes som de mest sårbare for rekruttering til kriminelle gjenger, og mange av ofrene for den væpnede volden er ungdom.

Hilda Caceres Amador jobber med voldsbekjempelse blant unge i hjemlandet Honduras. Foto: Norges Unge Katolikker.

Nitti prosent av voldelige dødsfall i verden i dag skjer ikke i krig ellerborgerkrigssituasjoner; de knyttes til samfunnsproblemer som kriminalitet, partnervold og vold mot barn. I dag har omtrent ett av tre land i verden en drapsrate på mer enn 10 drap per 100000 innbyggere i året, som er det nivået Verdens helseorganisasjon (WHO) regner som kritisk. I 2012 var tallet for Honduras 85 drap per 100 000 innbyggere.

Vold hindrer utvikling 

Volden i Latin-Amerika er tett knyttet til korrupsjon, utpressing og narkotikahandel. Den har ført til mistillit til de statlige institusjonene og utbredt frykt i befolkningen. Det høye voldsnivået er ofte et resultat av fattigdom, samtidig som volden bidrar til å bremse videre utvikling. Mens «konfliktfellen» er blitt et vanlig begrep for å beskrive land i verden med gjentakende konflikt og borgerkrig, kan man snakke om at mange latinamerikanske og karibiske land sitter fast i en «voldsfelle». Tidligere antok man ofte at økonomisk, politisk og sosial utvikling automatisk ville føre til reduksjon av volden. Men de siste 20 årene har vist at bekjempelse av væpnet vold må prioriteres spesielt ved siden av tradisjonell fattigdomsbekjempelse.

Illustrasjonsfoto. Unge i Latin-Amerika rekrutteres til kriminelle gjenger som det er vanskelig å komme levende ut av. Foto: Caritas Norge.

Det har tatt tid å få vold og utrygghet opp på den internasjonale utviklingsagendaen. Tusenårserklæringen for utvikling nevnte fred og sikkerhet, men inkluderte ikke et eget tusenårsmål om å redusere vold. I den pågående internasjonale prosessen for å definere nye utviklingsmål fra 2015 har imidlertid vold og sikkerhet fått større oppmerksomhet. Da FN gjennom undersøkelsen My World spurte to millioner vanlige mennesker fra hele verden hva de ønsket skulle være med i de nye målene, havnet frihet fra vold og konflikt blant de syv øverste prioriteringene. Anbefalingen fra FNs arbeidsgruppe for utviklingsmålene inkluderer som mål nummer 16 «Å fremme fredelige og inkluderende samfunn». I høst begynner FNs medlemsland å forhandle om hvordan de endelige målene skal se ut.

Feilrettet bistand?

I september i år kom forskere fra Oxford og Stanford University med nye innspill til debatten. I en rapport advarer de mot at det nye bærekraftsmålet får for stort fokus på å redusere vold i krig og konflikt, og ikke tar inn over seg statistikken som viser at mord, voldelige overfall, partnervold og overgrep mot barn er store og kostbare problemer globalt sett. Forskerne Anke Hoeffler og James Faeron peker på at en svært liten andel av dagens bistand er rettet mot forebygging av voldskriminalitet og andre former for vold i samfunnet. De mener en større internasjonal prioritering av bekjempelsen av slik vold vil kunne gi stor utviklingseffekt. Blant annet har de beregnet at dersom drapsraten i Latin-Amerika ble redusert til null, ville det gitt en velferdsøkning tilsvarende det som følger av en økning i BNP på litt over fire prosent.

IMG_3548

Ungdom i Latin-Amerika håper på en fremtid uten vold. Foto: Caritas Norge.

Forebygging blant unge

– Mange ungdommer i Honduras velger å bli med i ungdomsgjenger og organisert kriminalitet for å finne en vei ut av fattigdom og arbeidsløshet. Men de fleste overlever ikke i gjengene mer enn tre år før de blir drept, forteller Diego Nuñes.

I 2012 ble 27 prosent av alle drap begått i Latin-Amerika, til tross for at kun ni prosent av verdens befolkning bor på kontinentet. De unge menneskene som dør eller lemlestes av volden kunne hatt et langt og produktivt liv foran seg. På denne måten rammes landene og fattige lokalsamfunn hardt både økonomisk og sosialt.

Hilda og Diego mener det er nødvendig å skaffe andre alternativer til vold for ungdommer ved å satse på skole og jobbmuligheter for alle, uavhengig av hvilken sosial klasse de tilhører. De er lei av å leve i frykt for hva som kan skje med dem selv og deres nærmeste.

– Når jeg er ute tenker jeg alltid på om personen ved siden av meg på gaten vil gjøre meg noe vondt. Honduranere er bestandig på vakt, det har blitt en permanent psykisk tilstand, sier Hilda.

Les mer om våre voldsbekjempelsesprosjekter i HondurasEl Salvador og Mexico.

Les også:

Stadig flere barn flykter fra vold

Colombia velger fred

Tar loven i egne hender i Mexico

Våpenhvile under press

Få muligheter for ungdom i Colombia

2018-02-05T14:49:09+00:00 10th oktober, 2014|

About the Author: